Endelig virker det som om våren er kommet for fullt. I dag så jeg blant annet 200-300 sanglerker, nesten 100 heipiplerker og mange andre trekkere. Jeg startet i Brunnavika hvor det var 3
rødstilk, en
horndykker og årets to første gravender i selve bukta. På et av jordene gikk det også 9 gjess, inkludert to
sædgjess, underarten rossicus. Videre syklet jeg til Nord-kolnes hvor det var lite å se, og jeg syklet til Kolnes. Jeg så lite fugl ved sjøen men på et jorde gikk det en sandlo og en
svartryggerle, hann! Skikkelig vårstemning. Ikke minst med alle de titalls sanglerkene som også sang rundt om. Jeg tok også en tur innom Sør-kolnes hvor jeg så en
snadderand, hann og en
gråstrupedykker.
Etter dette vendte jeg nesen mot Harvalandsvatnet. På veien dit så jeg 8
heipiplerker ved Regestranden og endel viper og sanglerker rundt om. Markene rundt Harvalandsvatnet var det første jeg sjekket og der var det bra med fugl. Blant annet 60
heipiplerker, og mange sanglerker, viper og stær. I vannet var det bra med brunnakker og stokkender, og blant dem var en
snadderand, hann. Mens jeg så på vannet hørte jeg en velkjent lyd. En syngende
sivspurv! Jeg scannet sivet med kikkerten, og der satt den. En nydelig sivspurv hann.
Ellers var det 7
taffelender, 4
bergender og en havelle i vannet.
Videre syklet jeg mot Sele. Men da jeg kom til Skasmyra så jeg at det gikk endel gjess på et jorde, og disse måtte sjekkes. Ved første øyekast så det ut til at flokken kun besto av kanadagjess, men med en nærmere titt var også
[polargåsen, underarten minima] sammen med dem. Da jeg kom til utløpet til Figgjoelva så jeg endel måker og dagens andre sandlo, noe jeg syntes var kjekt. Jeg tok også en titt på Lyratangen hvor jeg så nok en
snadderand, hann.
 |
Alltid like kjekt med årets første sandlo |
Så gikk turen mer hjemover. Men jeg ville gjøre ferdig runden rundt Sele. Da jeg nærmet meg nedsiden av Alvevatnet så jeg plutselig en halvstor fugl ved et gjerde. Jeg løftet kikkerten og så en brunnakke som så ut til å sitte fast! Den måtte jeg hjelpe. Jeg gikk bort til den, fikk den løs og bestemte meg for å sette den ut i Alvevatnet. Mens jeg gikk mot vannet kom det en
myrhauk flyvende over og på jordene var det noen få
heipiplerker. Vel fremmet ved vannet fikk brunnakken friheten tilbake og så ut til å svømme fint.
 |
Brunnakken, rett før den slippes |
Før jeg tok turen hjem tok jeg også en rask titt på Voll hvor jeg så de 5
sædgjessene, underarten rossicus som nå har holdt seg en stund der.